Paul Gauguin (Født: 1848 Død: 1903)

Velg album: ( Klikk på bilder for å åpne )

Paul Gauguin, fransk maler. Han var sjømann 1865–70, bankmann fra 1871. I 1873 giftet han seg med den danske Mette Sophie Gad. Gjennom en kollega ble han interessert i maleri, arbeidet på Académie Colarossi, og stilte 1876 ut på Salon de Paris. Hans maleri var i denne perioden amatørmessig, men røpet et artistisk temperament. Stilistisk lå han i sine landskapsbilder nær opp til Barbizonskolen. Han kom i kontakt med Camille Pissarro og impresjonistene. I 1880 viet han seg helt maleriet og sa opp sin stilling i banken. Han drog med sin familie til København 1885, ble separert og vendte tilbake til Paris. På utstillingen 1886 fjernet han seg fra impresjonistene, drog til Pont-Aven i Bretagne, der han møtte Émile Bernard og Paul Sérusier; samme år traff han van Gogh i Paris. Etter et opphold i Panama og Martinique kom i 1888 det viktige annet opphold i Pont-Aven, oppholdet i Pouldu, der cloisonnismen og syntetismen ble til og hans opphold i Arles sammen med van Gogh. Han fant nå frem til sin egen ekspressive stil med kraftige konturer, rene, sterke farger og faste fargeplan. Særlig i en rekke landskaper og skildringer av bondefolk kom dette frem. Fra denne tiden stammer bildene Bonjour Monsieur Gauguin, Jakobs kamp med engelen, Den gule Kristus og Golgata.

Gauguin sluttet seg 1890 til de symbolistiske forfattere Stéphane Mallarmé og Paul Verlaine, og tiltrukket av naturfolks kunst, levesett og uttrykkskraft drog han til Tahiti 1891. Han ble grepet av de sterke fargene, den enkle uttrykksformen og det ukompliserte livet, og en rekke betydelige malerier ble til: Hina Tefatou (Jorden og månen), Metamoe (Påfuglene) og Vahine note Vi. Hans kvinneskildringer fra denne tid har en sjelden kraft og komposisjonell klarhet. På grunn av pengemangel vendte han hjem i 1893, men reiste allerede 1895 tilbake til Tahiti. Han ble alvorlig syk 1896, mistet sin yndlingsdatter Aline, og året etter forsøkte han å ta sitt liv. Han begynte nå sitt hovedverk D'où venons-nous? Que sommes-nous? Où allons-nous? (Hvor kommer vi fra? Hva er vi? Hvor går vi?, fullført 1898), et symbolistisk bilde av store dimensjoner. Gauguin forlot Tahiti 1901 og slo seg ned på øya Hiva Oa (Dominique), der han på grunn av langt fremskreden sykdom bare kunne leve et par år.

Den siste del av sitt liv var han også sterkt opptatt med å skrive. Allerede 1892–93 skrev han Ancien Culte Mahorie; året etter begynte han Noa-Noa sammen med Charles Morice (1900, norsk overs. 1924 og 1948). I 1899 startet han de to blad Les Guêpes og Le Sourire, som begge fikk en kort levetid; i sine to siste leveår skrev han Avant et Après. Gauguin arbeidet også med tresnitt, og hadde allerede fra sin ungdom vært interessert i skulptur. Flere relieffer kjennes fra 1880-årene, likeledes keramikkarbeider, som gir ham en spesiell plass i brukskunstens historie.

Gauguin var en nyskaper innen moderne maleri. Han skapte cloisonnismen og syntetismen og ytet derved bidrag av grunnleggende betydning for fransk maleri. Han var en banebryter for symbolismen og rettet også oppmerksomheten mot naturfolkene, og var den første som viste hvorledes denne inspirasjon kunne virke berikende på vesteuropeisk kunst. Representert i Nasjonalgalleriet i Oslo.

Relaterte Artikler: