ransk maler, en av de mest interessante franske kunstnere på 1600-tallet. Var lenge glemt og har først fått sin plass i kunsthistorien på 1900-tallet. Han mottok tidlig impulser fra Caravaggio og dyrket særlig clair-obscur-maleriet med stor sans for den plastiske modellering. Den sterke plastisitet har sin parallell i den raffinerte kontrastvirkning mellom sinober og gråfiolett. La Tour malte vesentlig religiøse motiver som Den hellige Hieronymus (Nationalmuseum, Stockholm), Kristi fødsel (Louvre), Job og hans hustru (Épinal), men også bilder som Falskspilleren og Fangen er tilskrevet ham. I formbehandlingens hardhet og den nøkterne saklighet kan La Tour minne om Francisco de Zurbarán, i den likefremme fremstillingsmåte om brødrene Le Nain. La Tour var lenge hos hertugen av Lorraine, men ble 1646 hoffmaler hos Ludvig 13.
Kunsthistoriske perioder er en måte å inndele kunsthistorien. Periodebegrepet har mer og mer overtatt for stil innen kunsthistorisk forskning. En ser da også på de historiske og kulturelle forholdene som kunstverket er en del av. Et av problemene med begrepet stil er også at det er umulig å bruke det på moderne kunst som ikke alltid har klare stiltrekk.
Historien ble derfor oppdelt i perioder så man lettere kunne orientere seg.