Hans Holbein den yngre (født 1497 død 29. november 1543)

Velg album: ( Klikk på bilder for å åpne )

Hans Holbein – sønn av H. Holbein d.e., sønn av H. Holbein d.e., tysk maler, tegner og grafiker. Han gikk i lære hos faren, men forlot Augsburg og slo seg 1515 ned i Basel. Her ble han kjent med Erasmus av Rotterdam og med Bonifatius Amerbach. Gjennom portretter av dem begge og ikke minst ved illustrasjoner til deres verk nådde han snart berømmelse. Han utførte også i denne tid andre portretter, arkitekturkomposisjoner, fresko-utkast og altertavler. Som åndelig sentrum var Basel også et av de viktigste publikasjonssteder for humanistisk og reformatorisk litteratur, og Holbein kom i stor utstrekning til å beskjeftige seg med bokdekorasjoner og illustrasjoner. I den forbindelse sendte han ut sin kjente tresnittserie Dødedansen (kanskje laget før 1526, 1. utg. 1538).

I 1528 tok imidlertid reformasjonsbevegelsen en sterkere revolusjonær karakter som førte til billedstorm og vanskeliggjorde malernes virksomhet. Men Holbein hadde 1526–28 med anbefaling fra Erasmus gjort en reise via Nederland til England, hvor kansleren Thomas More gav ham oppdrag, og hvor kongen benyttet ham til dekorative arbeider. Han slo seg ned i England for godt 1532. I England malte han fremfor alt portretter av tyske kjøpmenn i Stahlhof i London, av utenlandske og innenlandske rangspersoner ved hoffet, Ambassadører (1533, National Gallery, London) og Sieur Morette (1534–35), og av det kongelige hus, bl.a. et nå ødelagt veggbilde av Henrik 8 og hans nærmeste slekt i over legemsstørrelse i Privy Chamber i Whitehall. Han ble hoffmaler 1536 og foretok 1538 en reise til kontinentet for å male bilder av fyrstelige damer som kongen kunne tenke seg å gifte seg med, bl.a. prinsesse Christina av Danmark. Som den objektive iakttager han var, gjengav han personene med stor virkelighetstroskap.

Holbein står som Tysklands største renessansemaler ved siden av Albrecht Dürer og Mathias Grünewald. Han maktet å smelte sammen den germanske realismes folkelighet og detaljrikdom med den italienske kunstoppfatnings ro, monumentalitet og formklarhet. Han er en av malerkunstens største portrettører i kraft av sin nøkterne menneskeanalyse og rikdommen i detalj- og stoffvirkning, som likevel aldri forstyrrer helhet eller karakteristikk.

Relaterte Artikler: