Tizian, eller Tiziano Vecellio, som var hans fulle navn (født omkring 1485 i Pieve di Cadore i landområdet Cadore nær Belluno i Veneto i republikken Venezia i Italia, død 27. august 1576 i Venezia), var en italiensk høyrenessansemaler og leder av det 16. århundres venetianske skole. Han virket i Venezia og var kjent tidlig i sin levetid som en dyktig maler. Hans omdømme har i følgende århundrer ikke avtatt. I 1590 uttalte teoretikeren Giovanni Lomazzo at han var «solen midt iblant små stjerner[1], ikke bare blant italienerne, men også blant alle verdens malere». Under sin levetid ble han ofte kalt Da Cadore, oppkalt etter sitt fødested.
Tizians almengyldighet er neppe bestridt idag. I sine portretter undersøkte han og trengte gjennom den menneskelige skikkelse. Hans religiøse komposisjoner dekker hele skalaen av sinnsbevegelser fra ungdommelige madonnaer til tragedier i sene verk som Korsfestelse, Begravelse og Pietà. I sine mytologiske malerier skildret han antikkens hedenske lystighet, og i sine malerier av den nakne Venus (Venus og Adonis) og Danaë (Danaë med barnepike) fornyet han oppfattelsen av plastisk skjønnhet og erotikk. Andre billedskapere, som Poussin, Rubens og Turner, kopierte og imiterte maleriene hans hyppig. Tizian var en pionér innen og svært opptatt av fargebruk.
Kunsthistoriske perioder er en måte å inndele kunsthistorien. Periodebegrepet har mer og mer overtatt for stil innen kunsthistorisk forskning. En ser da også på de historiske og kulturelle forholdene som kunstverket er en del av. Et av problemene med begrepet stil er også at det er umulig å bruke det på moderne kunst som ikke alltid har klare stiltrekk.
Historien ble derfor oppdelt i perioder så man lettere kunne orientere seg.
Tizian, eller Tiziano Vecellio, som var hans fulle navn (født omkring 1485 i Pieve di Cadore i landområdet Cadore nær Belluno i Veneto i republikken 
