Assyria, mektig oldtidsrike i For-orienten. Riket oppstod rundt den gamle hovedstaden Assur, som på 700-tallet f.Kr. ble flyttet til Ninive. Størstedelen av Assyria lå innenfor det som i dag utgjør den nordlige delen av Irak, ved den øvre delen av elven Tigris. Assyrerriket utviklet seg i det 2. årtusen f.Kr. (gammel-assyrisk og middel-assyrisk tid) til et omfattende imperium. Aller viktigst ble det ny-assyriske rike (ca. 900–609 f.Kr.), som takket være et fremragende militærvesen og avanserte organisatoriske systemer, utviklet seg til å bli det største imperium For-orienten hadde opplevd. Selv i de perioder som det hadde politisk overherredømme, var Assyria imidlertid kulturelt avhengig av Babylonia. Det assyriske språket var en dialekt av babylonsk. Assyrerne erobret Samaria i 721 f. Kr. og gjorde Israel (Nord-riket) til en assyrisk provins. Et forsøk på å erobre Jerusalem, hovedstaden i Juda, mislyktes. Det nyassyriske riket ble overtatt av babylonerne (det nybabylonske imperium) i året 609 f. Kr. da rikshovedstaden Ninive falt for den babylonske erobringshæren.
Kunsthistoriske perioder er en måte å inndele kunsthistorien. Periodebegrepet har mer og mer overtatt for stil innen kunsthistorisk forskning. En ser da også på de historiske og kulturelle forholdene som kunstverket er en del av. Et av problemene med begrepet stil er også at det er umulig å bruke det på moderne kunst som ikke alltid har klare stiltrekk.
Historien ble derfor oppdelt i perioder så man lettere kunne orientere seg.